Home Norges Bandyforbund
Terminlister Resultater Landslag NM Informasjon Notiser Turneringer Adresser Regelverk Kurs Bilder Historie Statistikk Linker Diskusjonsforum World Floorball Championships 2000 Utviklingsavdelingen International Floorball Federation


-En helt vanlig dag i Ostrava?

Da er vår første dag unnagjort i tsjekkiske Ostrava, en industriby hentet ut fra Øst-Europa-bildet på 60-tallet. Det skjedde selvfølgelig ikke helt uten en del muntre og litt mer utfordrende opptrinn…

OSTRAVA, TSJEKKIA: Når det gjelder trinn og opptrinn får landslagstrener Erik Hæren førstepremien.
Etter den norske treningen fredag, kom nemlig Sveits for å trene, og det var jo litt interessant for en norsk kæll å se litt på dem.
Hæren, som for øvrig ikke er helt ulik en blanding av alle rollefigurene i "Lange flate ballær", benket seg til på en seterad sammen med noen polske og tsjekkiske interesserte.
Sveits oppdaget selvfølgelig det norske flagget, og sendte ut en trener, men Hæren er rask i forflytningene, og begynte å gå opp trappene i hallen i et rasende tempo, og latet som han så seg rundt, før han satte seg ned høyt oppe.
Sveitseren fulgte etter, og til slutt måtte de to møtes i høyden.
- Beklager, treningen er lukket.
- Har dere ikke gjort jobben hjemme, lurte Hæren på sin litt dårlige Østfold-engelsk og fortsatte like dum:
- Hvilken gruppe er dere i? Er vi i samme gruppe? Jaja.
og tuslet mot utgangen, mens sveitseren sto igjen litt undrende.
- Det verste var at jeg fikk melkesyre ta alle trappene, mente Hæren.
Han er imidlertid ikke alene på en fredag. Et par av landslagsgutta har fortsatt ikke kommet seg inn på rommet sitt på egenhånd.
Torsdag kveld måtte undertegnede trå til og vri om nøkkelen den siste halve runden i smekklås-døra. Den var jo ødelagt, i følge Mossin og Aas, og raste ned i resepsjonen fredag formiddag.
Ingenting hadde imidlertid skjedd til etter trening, og gutta ble stående utenfor.
- Nå går jeg ned og sier fra litt skikkelig, mente Aas, da Lars Bunæs kom forbi og låste seg inn på første forsøk…

Det å glemme noe er klassisk på VM-tur. Jeg har jo ikke sagt det til spillerne, men jeg glemte landslagsjakka, og da hjelper det lite at jeg har fått strømper, joggesko og kampshorts til internkampen.
Foreløpig har jeg fått låne en litt mindre utgave fra reservelageret til Morten, men bare vent til Raymond eller noen andre bot-konger leser dette…
Verre var det kanskje at vi kom til VM med én rull bandasje, noe som gjorde at fysio PO måtte ut på shopping fredag.
Etter å ha besøkt fire apotek, kom han tilbake med en ekstra rull…
Verst var det imidlertid at Johnny Petersen nesten måtte gjøre comeback i årets VM. Johan Svärd har nemlig glemt sin Norge-erklæring, noe han trenger siden han har svensk pass.
Petersen har jo sju landskamper på merittlista fra 90-tallet, og begynte å gå trappa i stedet for å ta heisen etter lunsj.
Så ringte imidlertid moren til Johan, og da ser alt ut å løse seg.
Bortsett fra med maten da. Tsjekkiske lunsjporsjoner er små, og spillerne spiste opp all kyllingen, til stor frustrasjon for materialforvalteren:
- Jeg har da ikke reist til Tsjekkia for å spise fisk!

PS! Vi har fortsatt ikke funnet sekketralla, men gleder oss over at svenskene kom til Ostrava først. De mistet nemlig alle innebandykøllene, og det er tross alt bedre at vi har dem å spille med, enn ei sekketralle…

Henning Rugsveen
Skrevet på eget ansvar i Tsjekkia


For spørsmål om sidene ta kontakt med innebandy@nif.idrett.no